Kongsvinger er den 75. mest vellykkede kommunen i Norge

Telemarksforskning har for syvende gang utarbeidet NæringsNM for NHO, og det er fjerde gang at Attraktivitetsbarometeret publiseres. 

NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. De tre første målene er basert på hver sin indeks med tre forskjellige indikatorer. Attraktivitetsbarometeret viser hvilke kommuner og regioner som har høyest attraktivitet som bosted, og måler nettoflyttingen innenlands når virkninger av arbeidsplassveksten er trukket fra.

For å kåre de mest vellykkede kommunene de tre siste årene kombineres NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret. På denne listen deler Kongsvinger en 75. plass med Bærum kommune av totalt 430 kommuner i Norge. Oversikten viser også fordelingen mellom de nærmeste kommunene og Hedmark.

Glåmdalsregionen kommer på en 49.plass av totalt 82 regioner som viser samlet suksess, med en 9.plass på Attraktivitetsbarometeret og en 80.plass i NæringsNM. Det viser at Glåmdalsregionen scorer høyt på netto innflytting når arbeidsplassveksten er trukket fra, mens regionen kommer dårlig ut på næringsutviklingen med en 80. plass.

Generelt viser resultatene at kommunene med den dårligste næringsutviklingen er alle små kommuner med forholdsvis lite næringsliv.

Når en henter ut resultatene fra hovedindeksen for hvor godt næringslivet har gjort det i Kongsvinger og de 4 nærmeste kommunene Eidskog, Grue, Åsnes og Sør-Odal, ser man at resultatene går fra Kongsvinger på 189. plass ned til Åsnes på en 405. plass.

Dette bør være nok et sterkt argument for større kommuner.

På listen over de svakeste kommunene er det flere kommuner på Østlandet enn i Nord-Norge, i motsetning til tidligere, og det samme gjelder for regionene. I følge prosjektdirektør i NHO, Inger Aarvig, tyder det på at næringene på Vestlandet og i nord i mindre grad er preget av finanskrisen.

Om man skal foreta en foreløpig enkel konklusjon basert på resultatene fra undersøkelsen, viser den at Kongsvinger og regionen kommer godt ut når det gjelder attraktivitet. Det viser at vi har et godt utgangspunkt for å tiltrekke oss flere innflyttere fremover, et arbeid som Kongsvinger er godt i gang med.

Videre viser resultatene at vi har store utfordringer innen utviklingen av næringslivet i regionen. Sammenlignet med regioner som Øvre Romerike, Grenland og Nedre Glomma (Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler), ligger Glåmdalsregionen under på lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse i forhold til innbyggertall, mens det ikke skiller så mye i omsetningsveksten mellom regionene. 


Fra mange hold hevdes det at Glåmdalsregionen har alle muligheter for å lykkes med utvikling og vekst i både innflytting og næringsutvikling. Hva er da årsakene til at man ikke får til denne veksten? Det er urovekkende at man gjennom et samarbeidsorgan som Glåmdal Regionråd ikke kan å enes om en felles strategi med tilhørende konkrete planer for utvikling av et dynamisk næringsliv som bidrar til vekst for hele regionen.  

Jeg mener at regionen bør være et godt team, og at det er naturlig at regionsenteret Kongsvinger har på seg lagledertrøya og er en tydelig kaptein. Men hvis man ikke evner å legge opp en felles vinnerstrategi for hele laget, og at noen medspillere er uenige i alt fra hvordan det skal trenes til lagoppstillinger - ja, da er det kanskje på tide med noen nye lagspillere?

Det er jo slik at når man hele tiden bruker opp energien på å konkurrere i kretsmesterskap, så har man ikke mer kapasitet til å trene for de store, internasjonale mesterskapene...

En gründers tanker om næringspolitikk

Da jeg og min mann ventet tvillinger og flyttet tilbake til min hjemby Kongsvinger i 1997, fant jeg snart ut at jeg måtte etablere min egen virksomhet for å få utfordringer som passet meg. Da jeg etablerte internettreisebyrået Reisetorget.no i 1999 startet også min hittil mest lærerike reise, og jeg har mye solid bagasje i min gründersekk.

Jeg har vært gjennom det meste en gründer kan erfare. Vi pantsatte huset, jobbet dag og natt fra tvillingguttene var nesten 2 år, bedriften vokste raskt (for raskt kan man kanskje si i etterkant), og vi kjøpte opp et reisebyrå i Trondheim (som vi måtte gå til skifteretten med). Vi omsatte etterhvert charterreiser for nærmere 100 millioner da flere aktører viste interesse for å kjøpe bedriften. I 2007 solgte vi selskapet til en internasjonal aktør innen reisebransjen, og advokater og revisorer fra København og Oslo kom til Kongsvinger for å snu hvert eneste papir i en såkalt due diligence. Et veldig lærerikt kapittel i boken om min gründertilværelse var over, og det var på tide å bla over til neste side...

Høsten 2007 startet jeg opp på nytt igjen, og driver nå selskapet Gemica AS, som jobber med utvikling av distribusjonsløsninger innen reisebransjen, og har også etablert et eget merkevare Allinclusive.no, som formilder nisjereiser på nett. Nå har jeg nettopp rekruttert en av Norges beste forretningsutviklere innen reisebransjen, og to dyktige medarbeidere inn i selskapet. En ny, spennende reise er i startgropen...

Samtidig bistår jeg andre som vil etablere sin egen virksomhet i Kongsvinger, og legger til rette for at gründere skal ha gode forutsetninger for å starte egen bedrift. Som gründer og veileder for andre gründere får jeg en stadig sterkere oppfatning av at vi er på feil spor i næringsutviklingsarbeidet i Norge. Organsieringen av innovasjonssystemet og virkemiddelapparatet er så uoversiktlig og fragmentert at det er nesten umulig for gründere å orientere seg om hvilke ordninger som finnes. 

I høst ble det lagt frem en evalueringsrapport om Innovasjon Norge etter en undersøkelse gjennomført av Econ Pöyry i samarbeid med Agenda Utredning & Utvikling AS og Damvad, I presentasjonen  fokuseres det på flere sentrale temaer som er meget viktig for å utvikle et mer målrettet og effektivt system for gründere. Jeg mener at dette er de viktigste behovene en gründer har:

• Gründere har behov for kompetanse innen markedsforståelse, markedsføring, kommunikasjon, finans og forretningsutvikling
• Gründere trenger kapital, både profesjonell og i form av offentlige finansieringsordninger, som ikke krever pant i eget hus
• Gründere trenger tilgang til et nettverk av profesjonelle aktører innen ulike områder, og de trenger mentorer og døråpnere som gir dem tilgang til disse aktørene både nasjonalt og internasjonalt

Rapporten påpeker at det distriktsutviklende perspektivet ikke har gitt ønsket effekt, og at virksomheter i mer sentrale strøk må gis tilgang til offentlige virkemidler. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved Innovasjon Norge ble i 2008 beregnet til hele 1,5 mrd kroner, mens man ikke har beregnet nytten!

Jeg mener at man bør avvikle rene tilskuddsordninger, og at Innovasjon Norge heller fokuserer på å bli dyktige rådgivere, døråpnere til kompetanse og kapital, og at de gis anledning til å gi gode finansieringsordninger som ikke krever at gründere må pantsette hus og hjem. Da kan vi som gründere ha fokus på markedsrettet arbeid, vi får tilført kompetanse og rådgivning som gjør oss bedre egnet til å videreutvikle bedriften, og aller viktigst lærer vi oss at vi ikke skal få penger fra staten for å etablere egen virksomhet. Sistnevnte er jeg meget opptatt av, fordi jeg erfarer at noen tror det er en rett å få penger fra staten for å etablere egen virksomhet. Lise Arvesen, gründer av Virre Vapp i Drøbak, tok også opp dette i et møte med næringsministeren i høst. 

Å være gründer er et kick. Det er utrolig givende å kunne bruke egne evner og ferdigheter til å arbeide kreativt med forretningsideer, utvikle seg hver eneste dag, legge planer og implementere, og se konkrete resultater ved at markedet responderer. Jeg trenger ikke penger fra myndighetene for å skape arbeidsplasser i Kongsvinger, men siden det likevel brukes 1,5 mrd kroner på dette arbeidet, så ber jeg om at det utarbeides en ny bestilling til Innovasjon Norge, slik at man ikke må drive med treindustri, bioteknologi eller være bonde i Hedmark for å komme inn under offentlige ordninger. Da er næringspolitikken feilslått.

Det er ikke alltid bare tanken som teller...

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
(Fra "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland)

Det har vært lite tid til å tenke kongstanker i høst. Eller mer korrekt sagt så har det kanskje vært tid til å tenke på små og store saker som engasjerer meg, men så lite tid til å skrive om dem... Og det er vel alltid det som er utfordringen - det er så mange saker å engasjere seg i, så mange oppgaver som skal løses, så mange nye prosjekter å ta tak i...

Engasjement er kanskje en av de viktigste egenskaper vi mennesker har. Engasjement er viljen til å skape forandring, og ikke minst evnen til å gjøre ord om til handling. For mange, og meg inkludert, kan det være vanskelig å styre engasjementet. Det ligger der som en innvendig, konstant, ulmende glo som flammer opp når vi engasjerer oss i temaer vi interesserer oss for, eller som berører våre kjerneverdier. Det er vel kanskje nettopp derfor det heter at man brenner for noe, eller at folk som virkelig engasjerer seg kalles ildsjeler...?

Jeg brenner for så mangt, og i følge mine nærmeste kan engasjementet mitt ofte bli litt stort i litt mange saker. Jeg tenker imidlertid at det viktigste jeg kan bidra med er nettopp samfunnsengasjement. Jeg er overbevist om at manglende engasjement og likegyldighet er skadelig for samfunnet vår. Lokalsamfunnet trenger oss, vi trenger å støtte hverandre og bry oss om hverandre, bidra til rettferdighet, vi må tro på oss selv og hverandre, og at vi sammen kan bidra til noe positivt. Vi kan ikke gjøre alt, men vi kan alle gjøre noe...

Forrige uke viste hele Norge sitt engasjement gjennom TV-aksjonen for å bidra med penger til Flyktninghjelpen, som hjelper de mest sårbare menneskene i verden på flukt fra krig og nød. Innsamlingsaksjoner er et godt bevis på et stort engasjement, der vi viser at tanker og ord settes ut i handling for å bidra til å hjelpe de som trenger det. Samtidig er det også viktig å huske på at det er mennesker i vårt eget land, ja sågar i våre lokalsamfunn som trenger hjelp, støtte og omsorg. La oss huske på dem også, og gjøre noe for å gjøre deres hverdag bedre.

I morgen er det 1.november. Om en måneds tid går vi inn i adventstiden, og for mange er dette den mest sårbare perioden på året. Når vi selv forbereder oss til høytiden fylles vi ofte med takknemlighet, og tenker kanskje litt ekstra på alle som ikke har det så godt. Ensomme mennesker som ikke har andre å forberede høytiden for, barn som av ulike årsaker bruker desember på å grue seg til julen, mennesker som ikke engang har noe hjem å tenne lys i...

Og gode tanker er viktig og fint. Enda finere er det hvis vi evner å gjøre om gode tanker til handling. Og det trenger ikke være de store gjerningene. Små ting kan skape stor forandring for andre mennesker og i lokalsamfunnet. Skal vi i fellesskap bruke litt tid denne siste kvelden i oktober på å bestemme oss for å engasjere oss frem mot jul for å skape en positiv forandring for andre mennesker? Dette er mine tanker om at det ikke alltid bare er tanken som teller...

Ytringsfrihet på bekostning av sunne kjerneverdier?

Da sjefsredaktør i Glåmdalen, Erling Brøndmo, presenterte Glåmdalens strategier på Torsdagslunsj for næringslivet i februar i år, spurte undertegnede hvilken rolle Glåmdalen skal ha i lokalsamfunnet vårt. Erling svarte at avisen skal være en vaktbikkje for de svake mot makten, som selvsagt er et viktig samfunnsansvar for pressen. Jeg fulgte da opp med et spørsmål om hvem som skal passe på vaktbikkja, og håper alle forsto hva jeg mente...

Jeg synes det er viktig at du og jeg som innbyggere i lokalsamfunnet nå tar på oss den sistnevnte rollen, for vaktbikkjer blir gjerne aggressive når de skal forsvare seg og sitt territorium...

På møtet i februar presenterte Brøndmo også Glåmdalens markedsstrategier med fokus på å utvikle flere plattformer for å være en viktig medieaktør i fremtiden, og at de gjerne løfter frem debattinnlegg som nyheter for å involvere leserne. Jeg registrerer at dette er en strategi Glåmdalen har iverksatt. På Glåmdalens nettsider inviterer avisen til at de fleste nyheter debatteres, og dette er i utgangspunktet positivt. Innbyggerne i en kommune bør oppmuntres til å ta del i samfunnsdebatten, og få en mer synlig stemme i lokalsamfunnet.


Resultatet av Glåmdalens strategier har imidlertid medført at personer med anonyme profiler kan komme med til dels grove anklager mot både personer og organisasjoner i Kongsvinger med antydninger om å være løgnere, korrupte, drive med misligheter og være uredelige. Med den folkeskikk jeg har lært meg er dette rett og slett sjikane. Noen eksempler kan være debattene som har gått om KIL, Byen Vår, og Kulturkvartalet. Og det finnes flere.

Det er ytringsfrihet og pressefrihet i vårt land, og det er viktige grunnpilarer for demokratiet. Men er det etisk riktig å være budbringer og talerør for anonyme personer som kun bidrar til å skape mistanke om at folk i lokalsamfunnet vårt er korrupte, udugelige og uredelige? 

Glåmdalens strategi om å bli en viktig plattform for debatter kan se ut til å ta en farlig retning. Et konkret eksempel på det er Glåmdalens nyhetssak «KIL for halv maskin» fra forrige uke. I tråden utviklet debatten seg etter hvert til å dreie seg om en anonym profil som i mange måneder har skrevet svært negativt om andre personer og organisasjoner i lokalsamfunnet vårt, og det ble stilt spørsmål om det kunne være A-pressen selv som hadde noe med dette å gjøre nettopp for å sette i gang og holde debatter på nettavisene sine i gang. Resultatet ble at sjefredaktør Brøndmo trådte inn i debatten og ba debattantene om å holde seg til temaet i tråden, samtidig som et innlegg av en som stilte spørsmål ved dette tydeligvis har blitt slettet. Med begrunnelse at det ikke var innenfor temaet som skulle diskuteres.... Er det riktig at redaksjonen i Glåmdalen skal styre debatten i et forum ved å slette innlegg og instruere debattantene om å holde seg til temaet? Er det da sjefredaktøren som skal sensurere og bestemme hvor grensen går for hva som er innenfor temaet på et debattforum? 

Jeg mener at en slik utøvelse av pressefrihet kan være farlig dersom redaksjonen i Glåmdalen skal styre debatter på sine egne debattforum, slette innlegg de ikke liker, mens de samtidig lar anonyme personer få kalle andre debattanter for løgnere, uredelige, korrupte og udugelige. 

Glåmdalen har stor makt, og jeg synes det er på tide at vi som innbyggere setter avisens rolle i Kongsvinger-regionen på dagsorden. Lokalavisene har et stort samfunnsansvar, og slike destruktive debattinnlegg av anonyme personer som kanskje sågar er oppdiktede personer er ødeleggende for lokalsamfunnet. Og det kan få store konsekvenser for enkeltpersoner som blir anklaget for å være korrupte løgnere.

Er det et slik lokalsamfunn vi vil ha? Og ikke minst - er det en slik lokalavis vi vil ha?

Det ser forøvrig ut til at den anonyme profilen som i mange måneder har vært meget aktiv og antydet misligheter, korrupsjon og udugelighet av folk i lokalsamfunnet vårt uten at avisen grep inn, ble inaktiv akkurat da det ble reist spørsmål om at det kunne være A-pressen selv som sto bak profilen for å sette i gang debatter...

Jeg synes at Glåmdalen mister troverdighet som lokalavis når de lar personer med anonyme profiler få sjikanere andre i mange måneder uten at de griper inn, mens sjefredaktøren sletter innlegg og styrer debatter når han mener at debatten går i feil retning i forhold til Glåmdalens og Origos troverdighet som debattforum...

Jeg er klar over at jeg nå stikker frem hodet, og kanskje må jeg være forberedt på å få det kappet av og servert på et fat. Men mine kjerneverdier knyttet til rettferdighet sier meg at den risikoen må jeg ta.

Om å ha mot til å følge våre drømmer

Bloggposten nedenfor skrev jeg på min jobblogg i januar. Tankene er fortsatt veldig relevante, så jeg velger å publisere de en gang til. "Kongstanken" bak innlegget var at jeg verdsetter en form for mot som utfordrer våre egne, fastsatte grenser. Jeg ønsker egentlig ikke å velge minste motstands vei, selv om jeg ganske ofte gjør nettopp det. Er det fordi jeg er redd for å mislykkes? Om vi strekker oss litt lenger og utviser mot er jeg overbevist om at vi kan utrette små "mirakler"! Hva tror du...?
.................................................................
"Mot er en verdsatt egenskap hos oss mennesker. Fra modige helter i antikkens store fortellinger til helter i de moderne dataspillenes verden. Hverdagshelter som redder mennesker ut av vanskelige situasjoner utviser et mot vi forstår og kan forholde oss til.

For meg er mot også noe enda større og samtidig mer personlig. Det er mot til å ha egne meninger og tørre å stå for dem. Det er sjelden vi er modige nok til å sette oss opp mot den store majoriteten og stå alene i vår overbevisning. Å være modige nok til å leve etter våre overbevisninger er enda sjeldnere…

Mot er det som virkelig har betydning for livene våre – og som skaper vår historie. De fleste av oss mangler mot til å skape det livet vi drømmer om. Å følge våre drømmer og vite at vi kan mislykkes er kanskje den største og mest krevende formen for mot som finnes.

Eleanor Roosevelt sa: “You gain strength, courage, and confidence by every experience in which you really stop to look fear in the face. You must do the thing which you think you cannot do.”

Så hvis vi har mot til å følge vår overbevisning uavhengig av hva andre mener, om vi tør å strekke oss litt ekstra og gjøre ting vi tror vi ikke klarer, om vi tør å følge våre drømmer med risiko for å mislykkes – ja, da utviser vi stort mot. Lykke til!"

Kongstanker....i all ydmykhet

Det var min venn og kreative tekstforfatter Lasse Andreassen, som ga meg ideen for noen måneder siden. Jeg ba om hans råd til hvordan vi skulle utvikle en nettside for å stimulere til kreativitet og få opp flere gode forretningsideer i regionen. Han kom opp med forslaget kongstanker - et begrep som umiddelbart inspirerte meg!

Så går det altså mange måneder uten at jeg har gjort noe mer med kongstankene - inntil nå. Som gründer, veileder for andre gründere, og i mitt arbeid for å skape vekst og utvikling, er jeg kontinuerlig "on duty". I alt jeg leser, hører og ser får jeg tanker, ideer og meninger, og inntil nå har jeg bragt engasjementet mitt videre gjennom min jobblogg, på Facebook og Twitter. Nå har jeg behov for å komme ut med en sterkere stemme, med tanker som er litt større, og engasjere meg mer i debatter med flere temaer som interesserer meg, og ikke bare i forhold til min jobb som næringsutvikler. Det skal bli mine kongstanker...

Mye er sagt og skrevet om kongstanker - ja, kanskje er begrepet brukt i så mange sammenhenger at det har mistet litt av sin kraft. Kongstanker kan gjerne defineres ut fra de store og profilerte forfatternes, politikernes eller næringslivsledernes perspektiver, men ukjente mennesker som deg og meg kan også ha de store kongstankene. For meg dreier det seg om å ha et brennende engasjement og ønske om å skape en forandring. Det dreier seg om å ha mot til å stå i meg selv, stå for mine kjerneverdier og min ideologi. Det handler om å kunne se helheten ut fra mitt perspektiv samtidig som jeg kan seg meg selv som en liten del av helheten.

Ja, jeg innrømmer det - jeg liker nok å "skinne" litt, jeg blir glad når jeg får anerkjennelse for det jeg gjør, og jeg vil gjerne bli likt av familie, venner og kolleger. Og jammen gjør jeg feil også, og tar ikke alltid beslutninger som er så gjennomtenkte... Likevel tror jeg at jeg har mye å bidra med til helheten. Jeg tror at mine refleksjoner, meninger "store" tanker - satt sammen med en stor porsjon handlekraftig samhandling kan bidra til å gjøre en forskjell for noen mennesker - om det er i jobbsammenheng eller privat. For meg er det en god tanke - og det er den første av mine kongstanker. Velkommen til min blogg!