onsdag 16. juli 2014

Om vinmonopol, politikk og byutvikling - del 2

Jeg har fått ny kunnskap. Den 27.januar år skrev jeg en bloggpost om lokalisering av Vinmonopolet i Kongsvinger. Nå, et halvt år etter, har vi flyttet bedriften vår til stasjonssida, og selv om vi driver internettbasert virksomhet og ikke er avhengig av trafikk inn dørene, har jeg har snakket med de som driver butikker på stasjonssida, gårdeiere og med politikere, og jeg har lest litt i alkoholloven, artikler og fakta om betydningen av Vinmonopolets beliggenhet rundt omkring i Norges kommuner.

Å huse et Vinmonopol er faktisk veldig attraktivt. Vinmonopolet har - ja, en monopolsituasjon i Norge, og har stor betydning og ringvirkninger i et lokalsamfunn. Det er derfor alle kommuner ønsker å få et Vinmonopol, og det er derfor det er så stor kamp om lokalisering av et eller flere Vinmonopol i hver eneste kommune.

Det er selvsagt ekstra attraktivt for kjøpesentrene, siden Vinmonopolet tiltrekker seg flere kunder, som også gir økt omsetning til de andre butikkene i kjøpesenteret. Det vil igjen gi økte inntekter til kjøpesentrene ved at mange butikker har omsetningsbasert husleie.Vi vet at kjøpesentrene rundt omkring i Norge subsidierer husleien til Vinmonopolene nettopp fordi de tjener inn pengene gjennom økt trafikk og økt omsetning hos butikkene ellers.

Vinmonopolet selv driver sine utsalg etter bedriftsøkonomiske prinsipper, (som i seg selv er et paradoks, siden Norges alkoholpolitikk er så strengt regulert etter helsemessige prinsipper hvor myndighetene ønsker å begrense forbruket.) Vinmonopolet ønsker derfor å være lokalisert der de mener kundegrunnlaget er størst for å få størst mulig omsetning. I de siste tiårene har det gjerne har vært i kjøpesentre i det ganske land.

For oss forbrukere kan det være en fordel at Vinmonopolet er lokalisert i et kjøpesenter. Når vi er på kjøpesenteret og handler mat, klær, en bok, et par sko og medisiner, kan vi enkelt stikke innom polet å kjøpe med oss en flaske vin eller to før vi løper ut døra. Kan hende er Vinmonopolet åpent en ekstra time også, så vi rekker det etter jobb.

Så hvorfor skal politikerne blande seg inn i Vinmonopolets beliggenhet?
Det er respektive kommunestyre i hver kommune som styrer alkoholpolitikken i henhold til alkoholloven. Det gjelder blant annet skjenketider, godkjenning av skjenkebevillinger og lokalisering av Vinmonopol. Johan Aas, leder i Kongsvinger FrP, tar derfor feil når han sier at det må være opp til Vinmonopolet selv å bestemme hvor de vil være lokalisert. Det er opp til han og de andre kommunestyremedlemmene å bestemme hvor Vinmonopolet skal være lokalisert. Han sammenligner Vinmonopolet med DnB eller Glåmdalen, og at politikerne ikke bestemmer hvor disse bedriftene skal være lokalisert. Jeg regner med at han er feilsitert, for man kan selvsagt ikke sammenligne Vinmonopolet med ordinær næringsvirksomhet.

Politikerne har ansvar og myndighet til å bestemme hvor Vinmonopolet skal være lokalisert, og politikerne må forstå at de skal blande seg inn, fordi det har med byutvikling å gjøre, og har ikke noe med Vinmonopolet som ordinær næringsaktør å gjøre. Men andre næringsaktører er selvsagt avhengig av Vinmopolets beliggenhet, siden det tiltrekker trafikk. Dette er stort sett det eneste virkemiddelet politikerne har til å styre ønsket trafikk i sentrum ut over ordinære reguleringsplaner for sentrumsutvikling.

Sektor skal bygge ut Kongssenteret Vest med flere butikker og større tilbud. Det er bra for Kongsvinger og for oss som bor i distriktet. Vi trenger utvikling og er avhengig av at eiendomsutviklere ønsker å investere her. Det vil samtidig medføre at Midtbyen får enda flere butikker. Spørsmålet politikerne må stille seg er om en trafikkskapende bedrift som Vinmonopolet i tillegg må være lokalisert i Kongssenteret, slik at nesten all handel i Kongsvinger skal skje i et kjøpesenter. Er det en ønsket utvikling av bysentrum?

Dersom politikerne vedtar at Vinmonopolet kan flytte til Kongssenteret, hvilke konsekvenser ser de for næringsdrivende på stasjonssida? En enkel gjennomgang av butikker på stasjonssida viser at de fleste er privateide av mennesker som bor i Kongsvinger, mens de fleste butikker i Kongssenteret i dag er kjedebutikker som ikke har noen lokal tilknytning. Ser politikerne at det kan få negative konsekvenser for butikkdriverne på stasjonssida dersom Vinmonopolet flytter, og i så fall, hva tenker de om det i et helhetlig perspektiv for handels- og næringsutvikling i kommunen?

Vinmonopolet "redder" ingen - men Vinmonopolet skaper trafikk
Jeg opprettholder argumentet mitt fra bloggposten min i januar om at det ikke er Vinmonopolet alene som skal "redde" stasjonssida. Det kan jo godt være at Kongssenteret vil trenge Vinomonopolet fremover, siden trafikkstrømmen gjennom byen vil endres betraktelig fra høsten av. Noen fremhever at butikker har lagt ned på stasjonssida til tross for at Vinmonopolet har vært lokalisert her. Det er korrekt, men vi vet også at av alle privateide butikker som startet opp i Kongssenteret da det åpnet i 2001, er det bare Eurosko som er igjen, og mange kjedebutikker har også lagt ned i årenes løp. Det er derfor ikke riktig å si at Vinmonopolet skal redde stasjonssida, men det er korrekt at Vinmonopolet i seg selv er trafikkskapende, og hvem vet hvordan det ville vært på stasjonssida disse årene dersom Vinmonopolet ikke hadde vært lokalisert her?

Hva så med Vinmonopolets egne ønsker?
Jeg forstår at Vinmonopolet driver etter bedriftsøkonomiske prinspipper, at de mener å få et større kundegrunnlag på Kongssenteret, og at de kanskje får bedre leiebetingelser. Men det er altså ikke slik at det er Vinmonopolet som bestemmer sin beliggenhet i en kommune. Det bør være en god, konstruktiv dialog for å komme frem til den beste helhetlige løsningen både for alle parter. Både vi og Vinmonopolet kjenner utfordringene med en lav gjennomsnittlig omsetning pr. innbygger i Kongsvinger på grunn av handelslekkasje til Sverige, og det ser ikke ut til å bli noen endringer i overskuelig fremtid. Vinmonopolets andre argumenter for å flytte fremstår ikke som seriøse. 

Vi forventer at politikerne i Kongsvinger tenker helhetlig byutvikling, og at de derfor tar i bruk de verktøyene de har for å sikre vekst i hele sentrum. Vi trenger sterke bysentrum på begge sider av elva, og Sektor Eiendom med Petter Stordalen på eiersiden er en solid eier av Kongssenteret. Vi gleder oss derfor over at de satser mer i Kongsvinger. Den situasjonen har vi ikke på stasjonssida med et fragmentert eierskap og utfordringer med mange aktører som har ulike strategier med sitt eierskap.

Vi trenger et bredt og fremtidsrettet handels- og næringsgrunnlag også på stasjonssida. Det er mange mennesker som satser og tar stor økonomisk risiko for å drive butikk og yte servicetjenester i dette området. Ved å vedta at Vinmonopolet kan flytte til Kongssenteret vil politikerne gjøre det enda vanskeligere for de næringsdrivende på stasjonssida. Det er ikke helhetlig, næringsvennlig politikk.







mandag 27. januar 2014

Om vinmonopol, politikk og byutvikling i Kongsvinger

Det er viktig for en kommune å ha et vinmonopol for å være en attraktiv for sine innbyggere og potensielle innflyttere. Kommuner rundt omkring i Norge kjemper om å få polutsalg, som for eksempel her på sørvest-landet.

Alkoholpolitisk har Vinmonopolet en klar samfunnsoppgave som skal sikre ansvarlig salg av alkohol, og for de som er interessert styrer AS Vinmonopolet etter følgende pyramide:



Vinmonopolet er sterkt politisk regulert, men siden kommunene rundt om i Norge kjemper om å få et polutsalg, antar jeg at det er viktig for lokalpolitikerne å ha et godt vinmonopoltilbud til sine innbyggere. 

Da Vinmonopolet i Kongsvinger skulle få selvbetjening og finne egnede lokaler i byen for 10 år siden, søkte AS Vinmonopolet Kongsvinger kommune om godkjennelse for flytting til Kongssenteret. Den gang foreslo Høyres Pernille Egeberg at søknaden skulle innvilges, men den ble avslått av kommunestyret med 20 mot 13 stemmer. 

I rådmannens vurdering til kommunestyret sto det blant annet: " Rådmannen vil legge vekt på kommunens næringspolitiske interesser og den innvirkningen et utsalg vil ha til å trekke til seg kunder som gir positive effekter også for andre næringsdrivende innen handel. Det er et ønske om å beholde og utvikle gode handelsmijøer i begge sentrene på hver sin side av Glomma. En flytting av Vinmonopolets utsalg til Kongssenteret vil kunne gi negative effekter for utviklingen av Sentrum Syd." 

Flertallet i kommunestyret avslo altså AS Vinmonopolets søknad om å flytte til Kongssenteret av næringsmessige hensyn i Sentrum Syd.

10 år er gått, og AS Vinmonopolet er igjen på jakt etter nye lokaler. Lokalavisa Glåmdalen skriver i en artikkel den 17.januar at AS Vinmonopolet fortsatt mener Kongssenteret er mest attraktivt som lokalisering av Vinmonopolet. 

Glåmdalen skriver på lederplass den 18.januar at det er "Mange grunner for Syd-pol". Der trekkes blant annet samfunnsperspektivet frem, og Glåmdalen frykter en utarming av bydelen dersom polet blir borte. Videre skriver Glåmdalen at Vinmonopolet er noe mer enn vanlig næring, at det også er en offentlig virksomhet, og at kommunen derfor må øve innflytelse på lokalisering av vinmonopolet.

Her er det mye argumentasjon å ta tak i.

1. Markedsbehov

Vinmonopolet har 4 hovedkategorier av butikker, basert på sortimentsgrupper - fullsortimentsbutikker, hovedsortimentsbutikker, grunnsortimentsbutikker og distriktsbutikker. For å være fullsortimentstbutikk med rundt 1600 produkter, må utsalget omsette fra 500 000 liter til 1,6 millioner liter i året. Utvalget synker med omsetning ned til distriktsbutikkene, som i tillegg har åpent kun 4-5 dager i uken. Les mer om det og annen informasjon om etablering av polutsalg her.

Som alle forstår innebærer det at et polutsalg får større sortiment når salgsvolumet stiger. Det vil si at innbyggerne i Kongsvingerdistriktet får tilgang til et større utvalg dersom omsetningen øker. Og alle som har lest markedsføring vet at lokalisering er viktig for å øke omsetningen. Det er jo nettopp derfor Vinmonopolet ønsker lokalisering i Kongssenteret. Vinmonopolet i Kongsvinger kjemper en hard kamp mot Systembolaget i Charlottenberg, og det er derfor viktig for oss som lokale kunder at de øker sin omsetning, slik at de forhåpentligvis går opp en kategori - ikke ned, og dermed får et større utvalg. Å gå opp fra f.eks en grunnsortimentsbutikk til hovedsortimentsbutikk gir oss større utvalg på rundt 400 flere produkter samt lengre åpningstider. 

Vi må ikke glemme at Vinmonopolet i Kongsvinger lever av oss lokalkunder som legger igjen våre penger her i stedet for på Systembolaget i Sverige. Prisene står fast, men dersom vi kan få et større utvalg og lengre åpningstider ved at Vinmonopolet lokaliseres i Kongssenteret, er det ut fra et kundeperspektiv en klar fordel at det flyttes.  

2. Næringspolitikk

Næringspolitiske argumenter i Sentrum Syd trekkes igjen frem som et argument på hvorfor Vinmonopolet fortsatt må være lokalisert på sydsiden av Glomma. Nå er det på tide vi kaller en spade for en spade og innser fakta. Når Sentrum Syd Gruppen i løpet av siste 10 årene ikke har klart å skape handelsvekst i området, er det på høy tid å innse at samfunnet har videreutviklet seg, og at man må tenke nytt når det gjelder utvikling av Sentrum Syd.

Kan det være slik at Kongsvinger rett og slett ikke er stort nok til å ha likeverdige handelssentra på begge sider? I så fall må kommunen i samarbeid med gårdeiere utarbeide reguleringsplaner som sikrer ønsket byutvikling på begge sider av elva.

La oss heller utfordre gårdeierne på hvilke alternative scenarier de ser for sine bygårder. Hvilke investeringer er de beredt til å gjøre for å videreutvikle Sentrum Syd? Hvordan kan de samarbeide? Hvordan kan de utfordre seg selv, hverandre og kommunen til å se nye muligheter?

Kongsvinger kommune må selvsagt ha en helhetlig plan for hvordan de ønsker å utvikle sentrum i byen. Det har mange av oss utfordret kommunen på i lang tid. Jeg mener kommunen må øve press overfor Coop Romerike for å få til en plan for gamle Esso-stasjonen sammen med Mega-bygget. Og hvorfor ikke de samarbeide med Møbelringen og Kiwi-senteret om en mer helhetlig løsning i den delen av Sentrum Syd? Og hvilke planer har Rom Eiendom som eier stasjonstomta? Rimfeldt Eiendom fikk kjøpe parkeringsplassen bak Jernbanegata for noen år tilbake. Hvilke tidsfrister har de på seg til å presentere planer og fremdrift for bygging på tomta? Hva med KB Eiendom som eier høyblokka - hva kan de bidra med? Det er selvsagt enda flere aktører enn de nevnte som må ta ansvar. Og la oss slippe utspill fra enkeltaktører som i sosiale media og i avisen klager over at kommunen raserer Sentrum Syd. Samarbeid i stedet med hverandre og kommunen.

Det blir forøvrig interessant å observere og analysere eventuelle nye kjøremønstere inn i og gjennom byen når nye E16 står klar til høsten. Det kan skape endret atferd for gjennomkjøringstrafikk når hovedveien nå vil gå langs hele sydsiden av Glomma gjennom byen.



3. Om å kaste stein i glasshus

Glåmdalen står selvsagt fritt til å mene hva de vil om lokalisering av Vinmonopolet, men jeg synes det blir litt spesielt at de på lederplass skriver at de frykter en utarming av bydelen, når bedriften selv sammen med blant andre DnB, Friskus Sport, Glåmdal Bandasje og Sentrum Syd legesenter flytter fra Sentrum Syd til Epa-bygget uten at jeg kan erindre spesielt sterke meninger på lederplass om hva flyttingen av så mange arbeidsplasser betyr for butikkene i bydelen. Vi kan alle forestille oss hva det betyr for markedsgrunnlaget til butikkene og kafeene når så mange arbeidsplasser forsvinner fra området i løpet av så kort tid. Det er høyst sannsynlig mye mer alvorlig enn at Vinmonopolet flytter til Kongssenteret.



Jeg håper derfor at dagens kommunestyre legger føringer som er til beste for byens helhet og for byens innbyggere og ikke kun aksepterer "utarmeringskortet" som ble trukket for 10 år siden, og som følges opp nå. La oss håpe at kommunestyret anno 2014 ser denne helheten for byutvikling, og handler deretter.

La oss samtidig utfordre gårdeiere og kommunen på hvordan de i fellesskap kan tenke helt nytt og alternativt for å legge til rette for "Nye Sentrum Syd". Kan hende det er smart å se muligheter for å utvikle kontorer, leiligheter og skape fortetting, slik at det beveger seg mer folk i området. Ikke minst er det et stort behov for både fortetting og oppgradering langs Glommengata for å binde bydelene sammen. Jeg mener uansett det er et stort behov for et helt nytt tankesett for å videreutvikle Sentrum Syd, og det har ikke kun med lokalisering av Vinmonopolet å gjøre.

Jeg ønsker alle aktører lykke til med arbeidet og samarbeidet.





tirsdag 6. august 2013

Reiselivssatsing i Kongsvinger - del 1

Fremover skal jeg skrive noen bloggposter om reiseliv, spesielt med fokus på Kongsvinger og distriktet. Reiseliv er en fascinerende bransje som jeg har studert på høgskolen i Lillehammer, og jeg har også lan arbeidserfaring fra bransjen som både ansatt og eier. Jeg har mange tanker og meninger, og forhåpentligvis er det mange som også har synspunkter dere vil dele med meg og andre. Gode, konstruktive debatter og nye innfallsvinkler skaper utvikling, så jeg håper du har lyst til å delta i meningsutvekslingen.

Hver sommer dukker debatten opp rundt omkring i landet - hvordan Norge er som turistmål og hvorfor kommer de hit. Det debatteres priser, kvalitet og service, og utenlandske turister intervjues både på TV, i radio, aviser og på nett om hvor vakkert, men dyrt det er i Norge. De har rett i begge deler selvsagt. Men turistene ønsker faktisk noe mer enn bare den vakre norske naturen.

Jeg er usikker på hvor mye det årlige mediefokuset om tilstanden i reiselivs-Norge i ellers så nyhetstørre agurktider om sommeren blir tatt til etterretning av de som driver reiselivsbedrifter, men det er alltid smart for både bedriftseiere og ledere å se sin egen bedrift fra et kundeperspektiv. Gjestenes innspill og tilbakemeldinger på godt og vondt bidrar til å se sin egen virksomhet med nye, friske øyne, og kan og bør bidra til produkt - og serviceutvikling for å skape ny markedsvekst og lønnsomhet.

Også i Kongsvinger-distriktet har reiselivsnæringen fått spalteplass i media i sommer. Lokalavisen Glåmdalen var tidligere i vår opptatt av lokalisering av turistinformasjonen i byen, og nå på sensommeren har mandagsstengte museer, kafeer og butikker i Øvrebyen vært på dagsorden.

På lederplass i Glåmdalen 31.juli tas mandagsstengte dører i Øvrebyen opp, og avisen har rett i to ting:

1. Det må være opp til hver enkelt butikk, kafé og bedrift å vurdere om de skal ha åpent syv dager i uken basert på forretningsmessige beslutninger.

2. Ut fra et reiselivsutviklingsperspektiv er det ikke smart å ha mandagsstengte butikker og kafeer i Kongsvingers viktigste besøksområde om sommeren, som tross alt er høysesong.

Turistinformasjon - viktig for å tiltrekke oss flere turister eller et "må-ha-tilbud"?


Turistinformasjonen i Kongsvinger rapporterer å ha rundt 2000 besøkshenvendelser i løpet av et år. Flesteparten av disse kommer i sommermånedene juni-august med rundt 1500 besøkshenvendelser, og rundt halvparten av disse er nordmenn. (Kilde: Kongsvinger kommune).

Lokalisering av turistinformasjonen har vært et hett tema blant noen engasjerte innbyggere i Kongsvinger en stund, og Kongsvinger kommune har nå besluttet at turistinformasjonen skal flyttes til Festningen. Det er mange gode for- og motargumenter for begge lokaliseringer, men i stedet for å bruke tid og energi på å debattere lokalisering av en turistinformasjon som har rundt 1500 henvendelser i løpet av sommermånedene, bør vi flytte fokus til hvordan vi skal markedsføre Kongsvinger og distriktet for å få FLERE besøkende og turister hit.

Tilgangen på besøkende og turister er så begrenset at man kan stille spørsmålstegn ved om det virkelig lønner seg å bruke 150 000 årlig på å ha en turistinformasjon. Vi er pr dags dato ingen turistby!

Vi kan ikke kun leve av flott utsikt og fin natur. Vi lever av turistenes penger!


Vi kan gjerne ha en unik festning, en hyggelig gamleby med atmosfære, fin natur og grønne skoger, men det er begrenset med turister som kommer kun for å nyte naturen og utsikten. Folk vil bruke penger! De vil ha gode opplevelser, de vil bli underholdt, få god mat og drikke, snakke med hyggelige folk fra området, som gjerne forteller en god historie. De vil bygge opp opplevelseskontoen med varige minner, og få bilder i både hodet og på mobil som de kan ta med seg hjem til hverdagen.

Vi trenger sultne, kreative og motiverte kremmere som lever AV og FOR gjestene - som denne karen. 

La meg ta et eksempel:

Søndag 28.juli var jeg sykkelturist i egen by, og endte til slutt opp på Festningen. Klokken hadde passert 14.00, så kafeen på Festningen var stengt. Det var litt småkjølig og blåste litt på toppen, og det hadde vært godt å kunne komme seg inn et sted, få varmet seg litt og kanskje ta en kopp kaffe. Det var rundt 30 personer oppe på Festningen i løpet av de 10 minuttene da jeg var der. Jeg så ikke noe skilt om åpne butikker, kafé eller museer i Øvrebyen, men inne på plassen sto et skilt om at museet på Festningen var åpent. Ellers virket det veldigt lukket, forseglet og låst - det lyste ikke akkurat gjestfrihet av denne byen...

Da jeg kom hjem gjorde jeg et enkelt regnestykke på hva man tjene på en dag ved å tilby besøkende  på Festningen og i Øvrebyen både mat, drikke, kanskje noen souvernirer og andre produkter de ikke har bruk for, gjerne noen bøker fra lokale forfattere osv - alt man kan legge igjen av penger på når man er på ferie. Jeg forstår ikke hvorfor de som driver business, museer og utsalgssteder på Festningen eller i Øvrebyen ser potensialet i å tjene penger - mange penger - i løpet av et par sommermåneder - selv om det ikke er den store turiststrømmen ennå.


Kommunen må legge til rette - bedriftene må tjene penger


Ofte ropes det at kommunen må ta ansvar, kommunen må starte det ene, og gjøre det andre. Nei, kommunens oppgave er å legge til rette med infrastruktur, skilting - ja, alle ikke-kommersielle tiltak som bedrifter og turister kan ta i bruk. De skal sørge for at det er ryddig, rent og pent på offentlige steder, og ellers være en god støttespiller og samarbeidspartner for reiselivsbedriftene (og bedrifter i andre bransjer). De siste årene har kommunen valgt å finansiere en turistinformasjon, og det er en bra servicefunksjon overfor turistene som allerede er i byen.

Men det er et tankekors at de som driver butikker, kafeer og museer i vårt aller viktigste besøksområde på Festningen og i Øvrebyen mener at det ikke er turister nok til å ha åpent hver dag - hele dagen  i høysesong!

Kanskje det er på tide at Kongsvinger kommune omprioriterer midler, og heller finansierer en funksjon som har som mål å trekke flere turister til byen?

Det er selvsagt opp til hver enkelt bedrift om de vil ha åpent eller ikke. Det kan ikke vi andre bestemme. Men det er veldig synd at vi som besøksmål ikke tar ansvar og tiltrekker oss flere besøkende, sørger for å ha en god vertskapsfunksjon, og bruker alle muligheter til å markedsføre og selge butikker, kafeer i Øvrebyen når gjestene bokstavelig talt står på døra - klare til å legge igjen litt penger.

Det finnes ikke enkle, raske løsninger på hvordan Kongsvinger skal bli et mer populært turistmål, men det er veldig enkelt og elementært å bruke de mulighetene som finnes til å tjene litt penger på de som faktisk besøker byen vår. Og pr dags dato er det Festningen turistene som kommer til byen besøker. Mange av dem finner nok ikke frem til Øvrebyen heller, for jeg har foreløpig ikke funnet skiltene på Festningen som markedsfører Øvrebyen og mulighetene...

Alle som driver bedrifter vet at vi må utvikle nye tjenester og produkter som markedet ikke en gang vet de vil ha, men som de gladelig kjøper når de får muligheten og blir gjort oppmerkom på. Men det er en fordel at døra er åpen når kunden står på gata og vil inn. Og for å få flere kunder i den åpne døra må vi sørge for å fortelle dem at vi finnes og hvor fantastiske vi er. Er vi så mette og fornøyde at vi kan lene oss tilbake og stenge "sjappa" når det passer oss? Mangler vi entusiasme, pågangsmot og ambisjoner? En ting har jeg funnet ut - det nytter ikke å ha ambisjoner på andres vegne. Ingen kan pålegge folk mer kremmerånd, men er det ikke smart å ha det...?




søndag 28. april 2013

Vær modig - våg å være sårbar

For noen uker siden oppdaget jeg litt tilfeldig på nettet en kvinnelig forsker i USA, Dr. Brené Brown, og fant et par linker på Youtube til foredrag hun har holdt med temaene - "The power of vulnerability" og "Listening to shame". Foredragene varer rundt 20 minutter hver, og jeg anbefaler deg å se dem når du har tid og ro rundt deg, og er åpen for refleksjon - og noen kongstanker.

Bréne Brown:Farvel Perfekt-Hallo mot!
Disse foredragene traff meg rett i hjertet! Bréne Brown forsker på temaer som går så dypt inn i hjerteroten min - ja, i hele min eksistens - at jeg får tårer i øynene når jeg hører henne snakke. Hun snakker om selve kjernen i livet. Hva er det som gjør at vi føler oss verdifulle? Hva er meningen i livet? Hun snakker om at det viktigste er å føle "connection" - jeg oversetter det med å føle tilknytning - og at det er denne tilknytningen som gir mening i livet. Hun har forsket på og funnet ut at de som virkelig føler seg verdifulle er helhjertede mennesker som tør å være sårbare, og at de som tør å omfavne sårbarheten er de modige menneskene.

La meg fortelle en liten historie om tilknytning. Da jeg var ung, kanskje 12-14 år, ble jeg en  en periode utestengt fra fellesskapet med de andre elevene i klassen. Alle ble invitert på en fest bortsett fra meg, og plutselig var det ingen i klassen som av en eller annen grunn ville snakke med meg. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så ensom og forlatt, og jeg forsto ikke hva jeg hadde gjort som hadde resultert i utestengelsen. Denne "unntakstilstanden" varte ikke lenge, men episoden har satt seg fast dypt inni meg. Jeg forsto viktigheten av tilknytning, og kan ennå kjenne på den lammende følelsen av ensomhet, og ikke minst på skammen over å bli utstengt. Skammen over å ikke være god nok.

Brené Brown snakker om skam. Ordet skam i hennes forskning er følelsen av å ikke være bra nok. Det er den indre stemmen vår som sier: "Du er ikke dyktig nok. Du er ikke god nok. Du er ikke verdifull nok". Eller den indre stemmen som representerer andre som sier: "Hvem tror du at du er? Tror du ikke vi vet hvem du egentlig er? Tror du ikke vi vet at du faktisk er sånn eller slik?" Da jeg hørte hennes foredrag gjenkjente jeg umiddelbart denne følelsen. Jeg kan noen ganger få denne merkelige skamfølelsen i samhandling med andre mennesker. Den strenge, indre stemmen som forteller meg at jeg sier eller gjør ting feil, at jeg oppfører meg dumt, at jeg er ikke smart nok....

Jeg har en fremtoning som bidrar til at mange nok synes jeg virker sterk, modig og utadvendt. Noen vil sågar si at jeg er dyktig og kreativ. Men den indre stemmen min - skammen - har i mange år fortalt meg at jeg ikke er bra nok. Noen ganger er jeg faktisk livredd for at noen skal oppdage at jeg ikke er så tøff, flink og sterk. Hva skjer når de oppdager at jeg kan være en liten, redd jente som ikke er så smart? Vi snakker dårlig selvfølelse her, folkens!

For noen år siden fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med klumpen i magen som jeg hadde hver dag. Det er nemlig slik at når den indre, negative stemmen min er veldig sterk, får jeg en klump i magen og det føles som om jeg skal opp til eksamen. Du forstår at det kan være litt slitsomt å våkne og tro at du skal opp til eksamen hver dag, ikke sant? Jeg kontaktet legen og han anbefalte meg å  snakke med en psykolog. Etter noen timer forsto jeg at dette nok ikke var stedet for å få hjelp til å bli kvitt den indre negative stemmen min. Jeg opplevde at vi var på to forskjellige planeter, og det ble egentlig ganske humoristisk. Da han i tillegg avsluttet en samtale med å be om min vurdering av en forretningsidé han hadde, takket jeg for praten, betalte og forsto at jeg må løse dette selv...

Dårlig selvfølelse kan gjerne kombineres med god selvtillit. Høres det rart ut? Vel, jeg har ikke problemer med å snakke til en forsamling. Jeg storkoser meg faktisk med å holde foredrag, delta i paneldebatter, og jeg er ikke redd for å være synlig. Men etterpå kan jeg evaluere meg selv nedenom og hjem. Husk at folk kan fremstå med stor selvtillit, men faktisk ikke ha det så godt med seg selv...

Dette er et stort og vanskelig tema, og kan hende er det mange som overhodet ikke forstår hva jeg skriver om. Til dere vil jeg si at dere er heldige og lever gode liv uten dårlig selvfølelse, og det unner jeg dere virkelig. For deg som kjenner igjen noe av det jeg skriver, du som også hører den selvkritiske stemmen hviske deg i øret at du ikke er god nok, flink nok, pen nok, sterk nok - at du rett og slett ikke er nok - husk at det er mange som har det på akkurat samme måte, men skammen er for stor til vise andre at vi er sårbare, redde og utilstrekkelige. Vel, nå har jeg vært modig nok til å innrømme det, og det er faktisk det modigste jeg har gjort siden jeg ble mamma for 16 år siden!

Når vi reflekterer over samfunnsutviklingen er det lett å forstå at mange føler denne utilstrekkeligheten. Vi er rett og slett ikke perfekte, og i alle kanaler blir vi påvirket til å tro at det er så mange perfekte mennesker og ikke minst at det er viktig å være perfekt. Bullshit! Jeg synes det er på høy tid at vi blir snillere mot oss selv - og mot hverandre! Jeg synes det er på tide at vi sier til oss selv: "Jeg er bra nok akkurat som jeg er. Jeg tør å være meg selv og akseptere alle mine sider. Jeg tør å leve, elske og være sårbar. Jeg tør å feile." Dersom vi blir snillere mot oss selv og hverandre er jeg sikker på at vi vil føle oss mer verdifulle, vi tør å leve helhjertet, og vi tør å kaste oss ut i nye situasjoner uten å være redde for å føle utilstrekkelighet og skam for å ikke være gode nok.

Til slutt vil jeg si noen ord om takknemlighet, dette vakre ordet som rommer alt. Jeg føler takknemlighet hver dag over de overveldende store tingene i livet - kjærlighet og nærhet til barn, familie og andre mennesker, helse som gir frihet til å gjøre så mye, sola som varmer oss, den vakre naturen som jeg er en del av - ja, det er mye å være takknemlig for. Å fokusere på takknemlighet hjelper alltid når jeg lar selvkritikken få litt for stor plass. Det hjelper å få perspektiv og verdsette det som er virkelig viktig i livet. Og akkurat nå trenger jeg litt perspektiv, for jeg må ha mot til overvinne skammen over å ha vist meg frem fra min mest sårbare side. Men når jeg er så ubeskjeden og kaller bloggen min "Kongstanker - verden gjennom mine øyne", så får jeg by på noen personlige refleksjoner om de eksistensielle spørsmålene i livet også. Lev en helhjertet dag, min venn!

mandag 8. april 2013

Det er på tide å takke for maten!

I går kveld ble jeg glad! En venn av meg på Facebook delte en lenke fra Aftenbladet, med en kronikk av professor Per Fuggeli under tittelen "Den norske klagemuren". Han setter ord på tanker  og spørsmål jeg har hatt lenge - hvordan kan det ha seg at vi nordmenn som bor i dette lille landet langt i nord - rikt på olje, rikt på velferdsgoder, rikt på det meste - har endt opp med å bli et folk der misnøye og klaging preger oss i så stor grad?

Det er på tide at vi tar et oppgjør med oss selv som folkeslag, som flokk og som enkeltpersoner, og forstår at vi ikke lenger kan fortsette i dette sporet. Har vi som nasjon blitt et folkeslag fullstendig blottet for perspektiv, empati og takknemlighet?

Det pekes på politiske partiers fokus, som for eksempel Fremskrittpartiet, som Fuggeli mener er en direkte årsak til at vi har så stort fokus på misnøyen, men at også andre partier som har styrt landet i mange år, har bidratt til at vi oppfører oss som misfornøyde gjester, som tror at staten skal servere, bukke og ta i mot klager av oss som en hvilket som helst servitør.

Media bruker også kynisk misnøyefokuset på å selge flere aviser og annonser. Det skrives iherdig om "uhørte" situasjoner i velferdsstaten Norge som formelig roper etter klikk, og kommentarfeltene fylles opp med sure oppgulp fra sinte nordmenn som mener at folket ikke får servert hovedretten tidsnok eller som lurer på hvorfor de i alle dager må betale for gildet. Det er på tide med mer enn en Link-tablett for å fjerne sure oppgulp!

Vi vet alle at ikke alt er perfekt i landet vårt, men Fugelli er inne på noe viktig når han skriver at det virker som om folk tror at "bare vi får nok ressurser skal vi gi deg null risiko, null lidelse, null aldring og snart null død". Det kan virke som om den enestående velferdsutviklingen vi har opplevd i Norge har medført at vi tror livet skal være en spennende reise der alt er forhåndsbetalt, at det bare er å forsyne seg av øverste hylle og forvente at samfunnet skal gi oss hyggelig service og et evalueringsskjema med skalavurdering fra 1-5 i etterkant av reisen.

Jeg synes det er på tide at du og jeg og det norske folk tar oss sammen, utvikler empatigenet vårt og forsøker å få litt verdensperspektiv. Vi må gå i oss selv og erkjenne at samme hvor mye penger og ressurser vi legger i samfunnet vårt så er ikke livet en reise med bare de gode opplevelsene som skaper minner for livet. Livet er - ja, livet! Det er gleder og sorger, oppturer og nedturer, det kan være hardt og brutalt for mange, men også daglige glimt av glede, håp og tro på en bedre tilværelse. Fuggeli peker på noe svært viktig - det er gjerne ikke de svakeste i samfunnet som klager høylydt og intenst og krever mest heller. De som gir størst uttrykk for misnøye og klager er gjerne de som har det så godt at de faktisk har både tid og ork til å kreve enda mer.

Det er på tide at vi hver og en og i fellesskap erkjenner at det å bli født og vokse opp i Norge kan sammenlignes med å få servert en 7-retters middag med rettigheter, goder og tilbud på store sølvfat. Både tilfeldigheter og hardt arbeid har bidratt til dette gildet, men vi har kommet dit nå at mange fortsatt synes det ikke er nok. Vi synes vi fortjener så mye bedre, og vi forventer at alle andre skal gi oss det vi har krav på, for det har vi jo betalt for.

Det er et stort tankekors at vi bruker så mye energi på å klage i stedet for å invitere andre til bords. Det er et tankekors at vi roper etter mer til oss selv i stedet for å dele med andre som ikke har noe.

Folkens - det er på tide at vi verdsetter det vi har og begynner å takke for maten!




mandag 1. april 2013

Back in business!

Det er rundt halvannet år siden jeg skrev ned mine såkalte "kongstanker" i denne bloggen. Men jeg har ikke ligget på latsiden selv om jeg ikke har delt små og store tanker på en stund. Siden sist har jeg vært travelt opptatt med å bygge opp og videreutvikle flere gründerbedrifter innen reisebransjen. Vi selger nå allinclusive-ferier til folk over hele Norge og Sverige, vi har utviklet en nettside som er spesialist på nordmenns favorittreisemål Gran Canaria, vi har lansert en helt ny reisenettside, Solholidays.no i samarbeid med en internasjonal partner, og snart lanserer vi Norges tøffeste reisenettside - der folk skal ha det moro og vinne reiser. Vi er 6 hardtarbeidende og positive kolleger i teamet som har det moro, er engasjerte og vil skape noe, og pilene peker oppover. Det er vi glade og takknemlige for.

Glade jenter i Gemica AS
Men jeg er jo ei ekte Vingersjente, og ekte Vingersjenter glemmer ikke hvor vi kommer fra - vi kjenner våre røtter! Jeg har derfor fulgt med på det meste som har skjedd i byen siden jeg flyttet tilbake i 1997, jeg har jobbet for næringsutvikling i kommunen, deltatt i samfunnsdebatten, og engasjert meg i saker jeg mener er viktig for utviklingen. Jeg er glad i byen jeg vokste opp i, og har ønsker en positiv utvikling på mange områder som både dagens og nye innbyggere vil nyte godt av.

Noen ganger har jeg kanskje for store ambisjoner på byens vegne, spesielt når det gjelder næringsvirksomhet knyttet til reiseliv og vertskapsfunksjonen. Jeg vil dele en historie med dere:

I går gikk jeg meg en tur langs den etterhvert så fine strandpromenaden i byen, opp kirkebakken og opp til Festningen. Her er utsikten jeg hadde fra Festningen i går. Fint, ikke sant?

På vei ned fra Festningen møtte jeg et par på vei opp. De kom utenbys fra, og var på Kongsvinger Sykehus i forbindelse med en forestående fødsel, og ville gå en tur i nærområdet og se seg rundt... Lenger ned i Øvrebyen satt det noen hyggelige folk utenfor fru Balchens, som jeg også slo av en prat med. De hadde med egen kaffe på kanne, og vi snakket om mye, og noen av temaene var blant annet Øvrebyen, tilbud og aktiviteter, kafédrift, næringsvirksomhet, hva Kongsvinger er, hva vi vil være, og ikke minst hva vi som bor her vil ha når det gjelder tilbud og tjenester.

I dag la en venn av meg på Facebook ut herlige bilder fra Vollen Handelsted, og i Budstikka kan du se denne filmen om aktiviteter rundt Bærums Verk i det vakre påskeværet. De intervjuer folk som sier at de synes det er så hyggelig med de gamle bygningene, atmosfæren og bare gå rundt å kikke i området og i butikker.

Med direkte referanse til Øvrebyen har vi et så enormt stort potensial til å utvikle Kongsvinger som et naturlig besøkssted, som for eksempel i påsken når folk er i Kongsvinger og besøker familie og venner, alle 80% som har hjemmeferie og vil finne på noe koselig i nærmiljøet, og hvem vet - kanskje et par eller to som skal føde, eller som rett og slett bare tar en tur fra andre steder i regionen for å kose seg litt.
Øvrebyen i sommerskrud. Bildet hentet
fra Kongsvinger kommune

Min utfordring til næringsdrivende i Øvrebyen er å jobbe med service- og vertskapsfunksjonen, jobbe med en felles strategi for besøksnæringen i byen, og ikke minst en felles markeds- og salgskanal som samler Festningen og Øvrebyen som et felles besøksmål. Ovrebyen.no representerer kun Gamle Øvrebyen Vel, og har ikke nødvendig næringsfokus som skal til for å tiltrekke oss besøkende. Jeg vet at det jobbes med en løsning, og det er helt nødvendig for å gjøre Øvrebyen og Festningen til et av Norges mest unike besøksmål med aktiviteter og opplevelser tilpasset området. Her er det uante muligheter!

Kan godt hende at "alle" går og venter på at det nye Festningshotellet skal åpne, men jeg vil tro at de som driver næring i Øvrebyen også trenger å tjene penger som de gjør for eksempel i Vollen eller Bærums Verk? Dersom de ikke gjør det trenger vi virkelig flere "sultne" aktører som får mulighet med støtte fra kommunen og andre aktører å etablere sine virksomheter i Øvrebyen.

Jeg håper på et yrende liv i gatene i Øvrebyen i vår og sommer, med både Liv i Leiren, Kongsfestivalen, og det nye hotellet som forhåpentligvis åpner i løpet av kort tid. Jeg håper også at både de som driver næring og vi som bor her kan samarbeide om å utvikle Kongsvinger til et mer populært besøksmål enn det er i dag. Det krever samordning, ressurser - både økonomisk og personer, reiselivs- og markedsføringsfokus, og vi må ha lyst til å jobbe og holde dørene åpne når kundene står på døra...


Bilde tatt på Kongsvinger Festning da jeg var turist i egen by
sommeren 2011. Da stoppet jeg blant annet på kafeen ved
Scene U, Fru Balchens og kafeen på Festningen.



onsdag 21. september 2011

Skråblikk på lokalpolitikere, rådmann og innbyggere i Kongsvinger...

Det sies ofte at "Vi får de politikerne vi fortjener", uten at jeg riktig vet hva som menes med dette uttrykket. Det står respekt av innbyggere som ønsker å engasjere seg i lokalpolitikken for å påvirke lokalsamfunnet, og bidra til å skape rammer og forutsetninger for å utviklingen av en kommune, slik at det er et godt og trygt sted å vokse opp på, bo og jobbe på, og bli gammel på.

Jeg lurer på om de ivrigste kritikerne av våre lokale politikere selv ville evnet å være gode folkevalgte representanter for en kommune. De som i det offentlige rom strør rundt seg med sterk personlig kritikk, med skjellsord og håning av politikere når de skal beskrive våre folkevalgte. Men det er en annen historie.

Det vi nå diskuterer i media, i kantina på jobben og rundt middagsbordet er saken om rådmann Bernhard Caspari, som har fått beskjed fra sin arbeidsgiver, et enstemmig kommunestyre, om å avslutte sitt arbeidsforhold på dagen. Etter at nyheten om avgangen ble offentlig, fyrte lokalavisen Glåmdalen opp under en teori om at dette skulle være en "politisk hestehandel", og bidro til å sette i gang spekulasjoner om at en Høyre-politiker skulle få tildelt rollen som rådmann. Uten å ha kompetanse på lovverket for ansettelse av rådmenn, vil jeg vel tro at dette var en meget søkt konspirasjonsteori, og avisen har også beklaget disse spekulasjonene i etterkant.

Etter at både ordfører og rådmann i media har gitt uttrykk for at avtalen partene har inngått i forbindelse med oppsigelsen ikke kan offentliggjøres, har Kongsvinger kommune forsøkt å presisere regler i slike saker på generelt grunnlag. Her står det blant annet: "Dersom det hadde eksistert en begrunnelse, ville kommunestyret uansett ikke hatt lov til å offentliggjøre den av hensyn til personvernet". Deretter uttaler kommunestyret, representert ved samtlige partier, at de ikke hadde tillit til rådmannen av ledelsesmessige årsaker, og at det var grunnen for avgangen...

Nå er det ikke noe nytt at rådmenn får sparken. Rådmenn må som regel gå dersom de ikke lever opp til politikernes forventninger og leverer etter bestillingene, eller at det oppstår samarbeidsproblemer med administrasjonen eller politiske ledelse.  Det finnes også eksempler på situasjoner lignende det vi nå opplever i Kongsvinger fra andre kommuner. 

Jeg tror at noe av grunnen til at et samlet "hylekor" krever svar på årsaken til at rådmannen måtte gå, er timingen for avgangen. Selv sier rådmannen i papirutgaven i Glåmdalen på mandag at han hadde en oppfatning av at politikerne hadde tillit til ham hele veien, og at han derfor ble meget overrasket over den manglende tilliten de uttrykte etter han kom tilbake fra ferie, og som resulterte i hans avgang den 9.september.

Jeg er sikker på at kommunestyret har sørget for å holde seg innenfor lovverket i denne saken, slik at de ikke vil få krav om erstatning ut over etterlønnen de forhandlet seg frem til med den avgåtte rådmannen. Spørsmålet vi imidlertid stiller oss er hvorfor et enstemmig kommunestyre valgte dette tidspunktet for å uttrykke mistillit. Hvorfor ble rådmannen bedt om å si opp med umiddelbar virkning fredag den 9. september - 3 dager før kommunevalget? Etter en kort pressemelding sent fredag kveld, brukte Glåmdalen hele helgen og valgdagen den 12. september på å finne ut mer om de bakenforliggende årsakene til avgangen, og ordknappheten fra både ordfører og den avgåtte rådmannen satte i gang spekulasjonene. Men da var klokken 22.00 mandag kveld, og valglokalene var stengt...

Det vi nå vet er at et enstemmig kommunestyre ikke hadde tillit til rådmannen av ledelsesmessige årsaker, og det har de selvsagt lov til. Av en eller flere årsaker var det viktig for dem å gjøre det rett før valget. Årsakene kan vi bare spekulere i, men jeg tror det er bortkastet bruk av tid. 

Nå har ca 56%(!) av Kongsvinger kommunes innbyggere gitt tillit til våre politikere - som ikke kan sies opp før om 4 år - slik at de på vegne av deg og meg skal lede kommunen vår på forsvarlig måte. Jeg er blant de som stemte, og forventer derfor at de skal i løpet av de neste månedene skal presentere visjoner, strategier, mål og planer for utvikling av kommunen, som de gikk til valg på. Det er nå politikerne skal bygge tillit og levere "ledelsesmessige" oppgaver overfor oss, slik som en rådmann skal gjøre overfor kommunestyret. 

Som ledere vet vi at det er viktig med jevnlige medarbeidersamtaler med våre ansatte, og vi ser derfor frem til å invitere våre folkevalgte til "medarbeidersamtaler", slik at vi får en god dialog, og kan gi dem konstruktive tilbakemeldinger på om vi har tillit til deres ledelsesmessige evner, deres handlekraft og gjennomføringsevne. Det er jo en vinn-vinn-situasjon, og så slipper de å bli overrasket dersom de blir "sparket" om 4 år...

Avslutningsvis vil jeg si som jeg startet. Jeg har stor respekt for alle som ønsker å bidra til å skape et godt lokalsamfunn gjennom et politisk engasjement. Og jeg er sikker på at folkevalgte som har en stor porsjon sunn fornuft og god vurderingsevne, engasjement og handlekraft, som lytter til innbyggerne, er ydmyk i forhold til å ta i mot gode råd, og har mot til å stå i en ideologisk overbevisning de neste fire årene, vil leve lykkelig som folkevalgt i en kommune med et stort potensial. Lykke til - vi skal følge med og følge opp!