Kongsvinger er den 75. mest vellykkede kommunen i Norge

Telemarksforskning har for syvende gang utarbeidet NæringsNM for NHO, og det er fjerde gang at Attraktivitetsbarometeret publiseres. 

NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. De tre første målene er basert på hver sin indeks med tre forskjellige indikatorer. Attraktivitetsbarometeret viser hvilke kommuner og regioner som har høyest attraktivitet som bosted, og måler nettoflyttingen innenlands når virkninger av arbeidsplassveksten er trukket fra.

For å kåre de mest vellykkede kommunene de tre siste årene kombineres NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret. På denne listen deler Kongsvinger en 75. plass med Bærum kommune av totalt 430 kommuner i Norge. Oversikten viser også fordelingen mellom de nærmeste kommunene og Hedmark.

Glåmdalsregionen kommer på en 49.plass av totalt 82 regioner som viser samlet suksess, med en 9.plass på Attraktivitetsbarometeret og en 80.plass i NæringsNM. Det viser at Glåmdalsregionen scorer høyt på netto innflytting når arbeidsplassveksten er trukket fra, mens regionen kommer dårlig ut på næringsutviklingen med en 80. plass.

Generelt viser resultatene at kommunene med den dårligste næringsutviklingen er alle små kommuner med forholdsvis lite næringsliv.

Når en henter ut resultatene fra hovedindeksen for hvor godt næringslivet har gjort det i Kongsvinger og de 4 nærmeste kommunene Eidskog, Grue, Åsnes og Sør-Odal, ser man at resultatene går fra Kongsvinger på 189. plass ned til Åsnes på en 405. plass.

Dette bør være nok et sterkt argument for større kommuner.

På listen over de svakeste kommunene er det flere kommuner på Østlandet enn i Nord-Norge, i motsetning til tidligere, og det samme gjelder for regionene. I følge prosjektdirektør i NHO, Inger Aarvig, tyder det på at næringene på Vestlandet og i nord i mindre grad er preget av finanskrisen.

Om man skal foreta en foreløpig enkel konklusjon basert på resultatene fra undersøkelsen, viser den at Kongsvinger og regionen kommer godt ut når det gjelder attraktivitet. Det viser at vi har et godt utgangspunkt for å tiltrekke oss flere innflyttere fremover, et arbeid som Kongsvinger er godt i gang med.

Videre viser resultatene at vi har store utfordringer innen utviklingen av næringslivet i regionen. Sammenlignet med regioner som Øvre Romerike, Grenland og Nedre Glomma (Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler), ligger Glåmdalsregionen under på lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse i forhold til innbyggertall, mens det ikke skiller så mye i omsetningsveksten mellom regionene. 


Fra mange hold hevdes det at Glåmdalsregionen har alle muligheter for å lykkes med utvikling og vekst i både innflytting og næringsutvikling. Hva er da årsakene til at man ikke får til denne veksten? Det er urovekkende at man gjennom et samarbeidsorgan som Glåmdal Regionråd ikke kan å enes om en felles strategi med tilhørende konkrete planer for utvikling av et dynamisk næringsliv som bidrar til vekst for hele regionen.  

Jeg mener at regionen bør være et godt team, og at det er naturlig at regionsenteret Kongsvinger har på seg lagledertrøya og er en tydelig kaptein. Men hvis man ikke evner å legge opp en felles vinnerstrategi for hele laget, og at noen medspillere er uenige i alt fra hvordan det skal trenes til lagoppstillinger - ja, da er det kanskje på tide med noen nye lagspillere?

Det er jo slik at når man hele tiden bruker opp energien på å konkurrere i kretsmesterskap, så har man ikke mer kapasitet til å trene for de store, internasjonale mesterskapene...

En gründers tanker om næringspolitikk

Da jeg og min mann ventet tvillinger og flyttet tilbake til min hjemby Kongsvinger i 1997, fant jeg snart ut at jeg måtte etablere min egen virksomhet for å få utfordringer som passet meg. Da jeg etablerte internettreisebyrået Reisetorget.no i 1999 startet også min hittil mest lærerike reise, og jeg har mye solid bagasje i min gründersekk.

Jeg har vært gjennom det meste en gründer kan erfare. Vi pantsatte huset, jobbet dag og natt fra tvillingguttene var nesten 2 år, bedriften vokste raskt (for raskt kan man kanskje si i etterkant), og vi kjøpte opp et reisebyrå i Trondheim (som vi måtte gå til skifteretten med). Vi omsatte etterhvert charterreiser for nærmere 100 millioner da flere aktører viste interesse for å kjøpe bedriften. I 2007 solgte vi selskapet til en internasjonal aktør innen reisebransjen, og advokater og revisorer fra København og Oslo kom til Kongsvinger for å snu hvert eneste papir i en såkalt due diligence. Et veldig lærerikt kapittel i boken om min gründertilværelse var over, og det var på tide å bla over til neste side...

Høsten 2007 startet jeg opp på nytt igjen, og driver nå selskapet Gemica AS, som jobber med utvikling av distribusjonsløsninger innen reisebransjen, og har også etablert et eget merkevare Allinclusive.no, som formilder nisjereiser på nett. Nå har jeg nettopp rekruttert en av Norges beste forretningsutviklere innen reisebransjen, og to dyktige medarbeidere inn i selskapet. En ny, spennende reise er i startgropen...

Samtidig bistår jeg andre som vil etablere sin egen virksomhet i Kongsvinger, og legger til rette for at gründere skal ha gode forutsetninger for å starte egen bedrift. Som gründer og veileder for andre gründere får jeg en stadig sterkere oppfatning av at vi er på feil spor i næringsutviklingsarbeidet i Norge. Organsieringen av innovasjonssystemet og virkemiddelapparatet er så uoversiktlig og fragmentert at det er nesten umulig for gründere å orientere seg om hvilke ordninger som finnes. 

I høst ble det lagt frem en evalueringsrapport om Innovasjon Norge etter en undersøkelse gjennomført av Econ Pöyry i samarbeid med Agenda Utredning & Utvikling AS og Damvad, I presentasjonen  fokuseres det på flere sentrale temaer som er meget viktig for å utvikle et mer målrettet og effektivt system for gründere. Jeg mener at dette er de viktigste behovene en gründer har:

• Gründere har behov for kompetanse innen markedsforståelse, markedsføring, kommunikasjon, finans og forretningsutvikling
• Gründere trenger kapital, både profesjonell og i form av offentlige finansieringsordninger, som ikke krever pant i eget hus
• Gründere trenger tilgang til et nettverk av profesjonelle aktører innen ulike områder, og de trenger mentorer og døråpnere som gir dem tilgang til disse aktørene både nasjonalt og internasjonalt

Rapporten påpeker at det distriktsutviklende perspektivet ikke har gitt ønsket effekt, og at virksomheter i mer sentrale strøk må gis tilgang til offentlige virkemidler. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved Innovasjon Norge ble i 2008 beregnet til hele 1,5 mrd kroner, mens man ikke har beregnet nytten!

Jeg mener at man bør avvikle rene tilskuddsordninger, og at Innovasjon Norge heller fokuserer på å bli dyktige rådgivere, døråpnere til kompetanse og kapital, og at de gis anledning til å gi gode finansieringsordninger som ikke krever at gründere må pantsette hus og hjem. Da kan vi som gründere ha fokus på markedsrettet arbeid, vi får tilført kompetanse og rådgivning som gjør oss bedre egnet til å videreutvikle bedriften, og aller viktigst lærer vi oss at vi ikke skal få penger fra staten for å etablere egen virksomhet. Sistnevnte er jeg meget opptatt av, fordi jeg erfarer at noen tror det er en rett å få penger fra staten for å etablere egen virksomhet. Lise Arvesen, gründer av Virre Vapp i Drøbak, tok også opp dette i et møte med næringsministeren i høst. 

Å være gründer er et kick. Det er utrolig givende å kunne bruke egne evner og ferdigheter til å arbeide kreativt med forretningsideer, utvikle seg hver eneste dag, legge planer og implementere, og se konkrete resultater ved at markedet responderer. Jeg trenger ikke penger fra myndighetene for å skape arbeidsplasser i Kongsvinger, men siden det likevel brukes 1,5 mrd kroner på dette arbeidet, så ber jeg om at det utarbeides en ny bestilling til Innovasjon Norge, slik at man ikke må drive med treindustri, bioteknologi eller være bonde i Hedmark for å komme inn under offentlige ordninger. Da er næringspolitikken feilslått.