Kongsvinger er den 75. mest vellykkede kommunen i Norge

Telemarksforskning har for syvende gang utarbeidet NæringsNM for NHO, og det er fjerde gang at Attraktivitetsbarometeret publiseres. 

NæringsNM er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. De tre første målene er basert på hver sin indeks med tre forskjellige indikatorer. Attraktivitetsbarometeret viser hvilke kommuner og regioner som har høyest attraktivitet som bosted, og måler nettoflyttingen innenlands når virkninger av arbeidsplassveksten er trukket fra.

For å kåre de mest vellykkede kommunene de tre siste årene kombineres NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret. På denne listen deler Kongsvinger en 75. plass med Bærum kommune av totalt 430 kommuner i Norge. Oversikten viser også fordelingen mellom de nærmeste kommunene og Hedmark.

Glåmdalsregionen kommer på en 49.plass av totalt 82 regioner som viser samlet suksess, med en 9.plass på Attraktivitetsbarometeret og en 80.plass i NæringsNM. Det viser at Glåmdalsregionen scorer høyt på netto innflytting når arbeidsplassveksten er trukket fra, mens regionen kommer dårlig ut på næringsutviklingen med en 80. plass.

Generelt viser resultatene at kommunene med den dårligste næringsutviklingen er alle små kommuner med forholdsvis lite næringsliv.

Når en henter ut resultatene fra hovedindeksen for hvor godt næringslivet har gjort det i Kongsvinger og de 4 nærmeste kommunene Eidskog, Grue, Åsnes og Sør-Odal, ser man at resultatene går fra Kongsvinger på 189. plass ned til Åsnes på en 405. plass.

Dette bør være nok et sterkt argument for større kommuner.

På listen over de svakeste kommunene er det flere kommuner på Østlandet enn i Nord-Norge, i motsetning til tidligere, og det samme gjelder for regionene. I følge prosjektdirektør i NHO, Inger Aarvig, tyder det på at næringene på Vestlandet og i nord i mindre grad er preget av finanskrisen.

Om man skal foreta en foreløpig enkel konklusjon basert på resultatene fra undersøkelsen, viser den at Kongsvinger og regionen kommer godt ut når det gjelder attraktivitet. Det viser at vi har et godt utgangspunkt for å tiltrekke oss flere innflyttere fremover, et arbeid som Kongsvinger er godt i gang med.

Videre viser resultatene at vi har store utfordringer innen utviklingen av næringslivet i regionen. Sammenlignet med regioner som Øvre Romerike, Grenland og Nedre Glomma (Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler), ligger Glåmdalsregionen under på lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse i forhold til innbyggertall, mens det ikke skiller så mye i omsetningsveksten mellom regionene. 


Fra mange hold hevdes det at Glåmdalsregionen har alle muligheter for å lykkes med utvikling og vekst i både innflytting og næringsutvikling. Hva er da årsakene til at man ikke får til denne veksten? Det er urovekkende at man gjennom et samarbeidsorgan som Glåmdal Regionråd ikke kan å enes om en felles strategi med tilhørende konkrete planer for utvikling av et dynamisk næringsliv som bidrar til vekst for hele regionen.  

Jeg mener at regionen bør være et godt team, og at det er naturlig at regionsenteret Kongsvinger har på seg lagledertrøya og er en tydelig kaptein. Men hvis man ikke evner å legge opp en felles vinnerstrategi for hele laget, og at noen medspillere er uenige i alt fra hvordan det skal trenes til lagoppstillinger - ja, da er det kanskje på tide med noen nye lagspillere?

Det er jo slik at når man hele tiden bruker opp energien på å konkurrere i kretsmesterskap, så har man ikke mer kapasitet til å trene for de store, internasjonale mesterskapene...