Det er ikke alltid bare tanken som teller...

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
(Fra "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland)

Det har vært lite tid til å tenke kongstanker i høst. Eller mer korrekt sagt så har det kanskje vært tid til å tenke på små og store saker som engasjerer meg, men så lite tid til å skrive om dem... Og det er vel alltid det som er utfordringen - det er så mange saker å engasjere seg i, så mange oppgaver som skal løses, så mange nye prosjekter å ta tak i...

Engasjement er kanskje en av de viktigste egenskaper vi mennesker har. Engasjement er viljen til å skape forandring, og ikke minst evnen til å gjøre ord om til handling. For mange, og meg inkludert, kan det være vanskelig å styre engasjementet. Det ligger der som en innvendig, konstant, ulmende glo som flammer opp når vi engasjerer oss i temaer vi interesserer oss for, eller som berører våre kjerneverdier. Det er vel kanskje nettopp derfor det heter at man brenner for noe, eller at folk som virkelig engasjerer seg kalles ildsjeler...?

Jeg brenner for så mangt, og i følge mine nærmeste kan engasjementet mitt ofte bli litt stort i litt mange saker. Jeg tenker imidlertid at det viktigste jeg kan bidra med er nettopp samfunnsengasjement. Jeg er overbevist om at manglende engasjement og likegyldighet er skadelig for samfunnet vår. Lokalsamfunnet trenger oss, vi trenger å støtte hverandre og bry oss om hverandre, bidra til rettferdighet, vi må tro på oss selv og hverandre, og at vi sammen kan bidra til noe positivt. Vi kan ikke gjøre alt, men vi kan alle gjøre noe...

Forrige uke viste hele Norge sitt engasjement gjennom TV-aksjonen for å bidra med penger til Flyktninghjelpen, som hjelper de mest sårbare menneskene i verden på flukt fra krig og nød. Innsamlingsaksjoner er et godt bevis på et stort engasjement, der vi viser at tanker og ord settes ut i handling for å bidra til å hjelpe de som trenger det. Samtidig er det også viktig å huske på at det er mennesker i vårt eget land, ja sågar i våre lokalsamfunn som trenger hjelp, støtte og omsorg. La oss huske på dem også, og gjøre noe for å gjøre deres hverdag bedre.

I morgen er det 1.november. Om en måneds tid går vi inn i adventstiden, og for mange er dette den mest sårbare perioden på året. Når vi selv forbereder oss til høytiden fylles vi ofte med takknemlighet, og tenker kanskje litt ekstra på alle som ikke har det så godt. Ensomme mennesker som ikke har andre å forberede høytiden for, barn som av ulike årsaker bruker desember på å grue seg til julen, mennesker som ikke engang har noe hjem å tenne lys i...

Og gode tanker er viktig og fint. Enda finere er det hvis vi evner å gjøre om gode tanker til handling. Og det trenger ikke være de store gjerningene. Små ting kan skape stor forandring for andre mennesker og i lokalsamfunnet. Skal vi i fellesskap bruke litt tid denne siste kvelden i oktober på å bestemme oss for å engasjere oss frem mot jul for å skape en positiv forandring for andre mennesker? Dette er mine tanker om at det ikke alltid bare er tanken som teller...

Ytringsfrihet på bekostning av sunne kjerneverdier?

Da sjefsredaktør i Glåmdalen, Erling Brøndmo, presenterte Glåmdalens strategier på Torsdagslunsj for næringslivet i februar i år, spurte undertegnede hvilken rolle Glåmdalen skal ha i lokalsamfunnet vårt. Erling svarte at avisen skal være en vaktbikkje for de svake mot makten, som selvsagt er et viktig samfunnsansvar for pressen. Jeg fulgte da opp med et spørsmål om hvem som skal passe på vaktbikkja, og håper alle forsto hva jeg mente...

Jeg synes det er viktig at du og jeg som innbyggere i lokalsamfunnet nå tar på oss den sistnevnte rollen, for vaktbikkjer blir gjerne aggressive når de skal forsvare seg og sitt territorium...

På møtet i februar presenterte Brøndmo også Glåmdalens markedsstrategier med fokus på å utvikle flere plattformer for å være en viktig medieaktør i fremtiden, og at de gjerne løfter frem debattinnlegg som nyheter for å involvere leserne. Jeg registrerer at dette er en strategi Glåmdalen har iverksatt. På Glåmdalens nettsider inviterer avisen til at de fleste nyheter debatteres, og dette er i utgangspunktet positivt. Innbyggerne i en kommune bør oppmuntres til å ta del i samfunnsdebatten, og få en mer synlig stemme i lokalsamfunnet.


Resultatet av Glåmdalens strategier har imidlertid medført at personer med anonyme profiler kan komme med til dels grove anklager mot både personer og organisasjoner i Kongsvinger med antydninger om å være løgnere, korrupte, drive med misligheter og være uredelige. Med den folkeskikk jeg har lært meg er dette rett og slett sjikane. Noen eksempler kan være debattene som har gått om KIL, Byen Vår, og Kulturkvartalet. Og det finnes flere.

Det er ytringsfrihet og pressefrihet i vårt land, og det er viktige grunnpilarer for demokratiet. Men er det etisk riktig å være budbringer og talerør for anonyme personer som kun bidrar til å skape mistanke om at folk i lokalsamfunnet vårt er korrupte, udugelige og uredelige? 

Glåmdalens strategi om å bli en viktig plattform for debatter kan se ut til å ta en farlig retning. Et konkret eksempel på det er Glåmdalens nyhetssak «KIL for halv maskin» fra forrige uke. I tråden utviklet debatten seg etter hvert til å dreie seg om en anonym profil som i mange måneder har skrevet svært negativt om andre personer og organisasjoner i lokalsamfunnet vårt, og det ble stilt spørsmål om det kunne være A-pressen selv som hadde noe med dette å gjøre nettopp for å sette i gang og holde debatter på nettavisene sine i gang. Resultatet ble at sjefredaktør Brøndmo trådte inn i debatten og ba debattantene om å holde seg til temaet i tråden, samtidig som et innlegg av en som stilte spørsmål ved dette tydeligvis har blitt slettet. Med begrunnelse at det ikke var innenfor temaet som skulle diskuteres.... Er det riktig at redaksjonen i Glåmdalen skal styre debatten i et forum ved å slette innlegg og instruere debattantene om å holde seg til temaet? Er det da sjefredaktøren som skal sensurere og bestemme hvor grensen går for hva som er innenfor temaet på et debattforum? 

Jeg mener at en slik utøvelse av pressefrihet kan være farlig dersom redaksjonen i Glåmdalen skal styre debatter på sine egne debattforum, slette innlegg de ikke liker, mens de samtidig lar anonyme personer få kalle andre debattanter for løgnere, uredelige, korrupte og udugelige. 

Glåmdalen har stor makt, og jeg synes det er på tide at vi som innbyggere setter avisens rolle i Kongsvinger-regionen på dagsorden. Lokalavisene har et stort samfunnsansvar, og slike destruktive debattinnlegg av anonyme personer som kanskje sågar er oppdiktede personer er ødeleggende for lokalsamfunnet. Og det kan få store konsekvenser for enkeltpersoner som blir anklaget for å være korrupte løgnere.

Er det et slik lokalsamfunn vi vil ha? Og ikke minst - er det en slik lokalavis vi vil ha?

Det ser forøvrig ut til at den anonyme profilen som i mange måneder har vært meget aktiv og antydet misligheter, korrupsjon og udugelighet av folk i lokalsamfunnet vårt uten at avisen grep inn, ble inaktiv akkurat da det ble reist spørsmål om at det kunne være A-pressen selv som sto bak profilen for å sette i gang debatter...

Jeg synes at Glåmdalen mister troverdighet som lokalavis når de lar personer med anonyme profiler få sjikanere andre i mange måneder uten at de griper inn, mens sjefredaktøren sletter innlegg og styrer debatter når han mener at debatten går i feil retning i forhold til Glåmdalens og Origos troverdighet som debattforum...

Jeg er klar over at jeg nå stikker frem hodet, og kanskje må jeg være forberedt på å få det kappet av og servert på et fat. Men mine kjerneverdier knyttet til rettferdighet sier meg at den risikoen må jeg ta.