Det er ikke alltid bare tanken som teller...

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
(Fra "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland)

Det har vært lite tid til å tenke kongstanker i høst. Eller mer korrekt sagt så har det kanskje vært tid til å tenke på små og store saker som engasjerer meg, men så lite tid til å skrive om dem... Og det er vel alltid det som er utfordringen - det er så mange saker å engasjere seg i, så mange oppgaver som skal løses, så mange nye prosjekter å ta tak i...

Engasjement er kanskje en av de viktigste egenskaper vi mennesker har. Engasjement er viljen til å skape forandring, og ikke minst evnen til å gjøre ord om til handling. For mange, og meg inkludert, kan det være vanskelig å styre engasjementet. Det ligger der som en innvendig, konstant, ulmende glo som flammer opp når vi engasjerer oss i temaer vi interesserer oss for, eller som berører våre kjerneverdier. Det er vel kanskje nettopp derfor det heter at man brenner for noe, eller at folk som virkelig engasjerer seg kalles ildsjeler...?

Jeg brenner for så mangt, og i følge mine nærmeste kan engasjementet mitt ofte bli litt stort i litt mange saker. Jeg tenker imidlertid at det viktigste jeg kan bidra med er nettopp samfunnsengasjement. Jeg er overbevist om at manglende engasjement og likegyldighet er skadelig for samfunnet vår. Lokalsamfunnet trenger oss, vi trenger å støtte hverandre og bry oss om hverandre, bidra til rettferdighet, vi må tro på oss selv og hverandre, og at vi sammen kan bidra til noe positivt. Vi kan ikke gjøre alt, men vi kan alle gjøre noe...

Forrige uke viste hele Norge sitt engasjement gjennom TV-aksjonen for å bidra med penger til Flyktninghjelpen, som hjelper de mest sårbare menneskene i verden på flukt fra krig og nød. Innsamlingsaksjoner er et godt bevis på et stort engasjement, der vi viser at tanker og ord settes ut i handling for å bidra til å hjelpe de som trenger det. Samtidig er det også viktig å huske på at det er mennesker i vårt eget land, ja sågar i våre lokalsamfunn som trenger hjelp, støtte og omsorg. La oss huske på dem også, og gjøre noe for å gjøre deres hverdag bedre.

I morgen er det 1.november. Om en måneds tid går vi inn i adventstiden, og for mange er dette den mest sårbare perioden på året. Når vi selv forbereder oss til høytiden fylles vi ofte med takknemlighet, og tenker kanskje litt ekstra på alle som ikke har det så godt. Ensomme mennesker som ikke har andre å forberede høytiden for, barn som av ulike årsaker bruker desember på å grue seg til julen, mennesker som ikke engang har noe hjem å tenne lys i...

Og gode tanker er viktig og fint. Enda finere er det hvis vi evner å gjøre om gode tanker til handling. Og det trenger ikke være de store gjerningene. Små ting kan skape stor forandring for andre mennesker og i lokalsamfunnet. Skal vi i fellesskap bruke litt tid denne siste kvelden i oktober på å bestemme oss for å engasjere oss frem mot jul for å skape en positiv forandring for andre mennesker? Dette er mine tanker om at det ikke alltid bare er tanken som teller...