I siste utgave av reisemagasinet «Reiser og Ferie» skriver redaktør Bjørn Moholdt på lederplass at Norge har gått fra å være ett av verdens fremste reisemål for rundt hundre år siden, til å bli forbigått av de aller fleste andre land i Europa. Han mener at mangel på industriell tankegang fremdeles reflekteres i vår satsing på turisme, og at reiseliv ofte er en attåtnæring – noe å drive med på si'. I tillegg går store deler av milliarden som det offentlige spytter inn som tilskudd til reiselivsnæringen til å drive byråkratiet i lokale destinasjonsselskap, fremfor å bruke pengene direkte mot markedet.
Det samme sier NHO Reiseliv, som på Reiselivskonferansen i mai i år sa at antall destinasjonsselskap og turistkontor bør reduseres med opptil 50 prosent. «Mange destinasjonsselskap og turistinformasjonskontor har et finansieringsproblem. De ansatte bruker i dag for mye av tiden til å skaffe penger, i stedet for å bruke den på å markedsføre Norge», sa NHOs administrerende direktør John G. Bernander på Reiselivskonferansen.
«Både private og offentlige eiere bør bli mer tydelige på hvilke tjenester og oppgaver disse selskapene skal utføre», utdypet Bernander. Strukturrapporten er utarbeidet av NHO på oppdrag for næringsministeren.
Destinasjon Finnskogen AS eies i følge Brønnøysundregistrene av flere aksjeselskaper, deriblant Haslemoen AS, Heia Hotell AS (konkurs - avviklet), Dæsbekken Villmarksenter AS, Norsk Trafikksenter AS, Skaslien AS, Vinger Hotell og Spa AS og flere privatpersoner. På selskapet egne nettsider er informasjonen annerledes.
I følge Glåmdalen på nett oppdatert 13.juli, mener ordførere i flere kommuner i regionen at alle kommunene i Kongsvinger-regionen bør gå inn med kapital i Destinasjon Finnskogen AS for å «holde selskapet flytende».
Til denne situasjonen har jeg følgende kommentarer:
1. Næringsministeren og NHO mener at antall destinasjonsselskaper må reduseres for å bruke mer av de offentlige midlene på markedsføring i stedet for byråkrati.
2. I 2009 hadde Hedmark Reiseliv et totalbudsjett på 8,5 millioner kroner, hvorav 5,7 millioner var avsatt til marked (Kilde: Hedmark Fylkeskommune). Rundt 85 prosent av totalbudsjettet er offentlig finansiert, resterende kommer fra næringen. Med et markedsbudsjett på nærmere 6 millioner kroner bør det være mulig for Hedmark Reiseliv å markedsføre Finnskogen og Kongsvinger-regionen som reisemål. Det skal ikke være nødvendig å ha nok et nivå som skal markedsføre spesielt denne regionen dersom Hedmark Reiseliv fungerer som en effektiv markedskanal for reiselivet i fylket. Det er forøvrig brukt store beløp for å utvikle merkevaren og nettstedet Villmarksriket.com for alt reiseliv i fylket, og da bør det være mulig med et slik markedsbudsjett å markedsføre opplevelser i vår region effektivt under denne satsingen.
3. Det kan ikke være slik at kommunene i regionen i tillegg til å bruke offentlige midler til Hedmark Reiseliv også skal tilføre kapital til nok et selskap som skal gjøre samme jobb som Hedmark Reiseliv er satt til å gjøre. Dersom kommunene skal tilføre kapital tilsvarende 1-1,5 stilling i Destinasjon Finnskogen AS, må man samtidig tilføre tilsvarende eller mer i markedsbudsjett, slik at de ansatte har penger å markedsføre regionen for. Da må eiere og det offentlige satse minimum 2 millioner kroner årlig for at Destinasjon Finnskogen AS skal fungere som en effektiv markedsføringsorganisasjon for denne regionen. Dersom man ikke tilfører organisasjonen penger til markedsføring, må selskapet fokusere på å få inn disse pengene gjennom prosjekter, og da er man like langt som Hedmark Reiseliv i dag – de bruker offentlige midler på å ha ansatte som arbeider med å hente inn prosjektmidler – også fra det offentlige.... Dette minner mer om avansert arbeidsmarkedstiltak enn kommersiell industriutvikling.
4. Dersom kommunene i regionen vil prioritere rundt 6-700 000 kroner i tilskudd årlig for å markedsføre oss som en attraktiv destinasjon, må man samtidig finansiere over det dobbelte i tillegg for å drifte en organisasjon med et markedsbudsjett. Vi har mange nok eksempler på grunnfinansiering av næringsaktiviteter som dekker ansattes lønn, som må bruke mesteparten av sin tid på å «jakte» prosjektmidler for å drifte sin egen organisasjon i denne regionen. Det skaper ikke utvikling.
Mitt forslag er at kommunene i fellesskap bestemmer seg for enten å satse de rundt 2 millioner kronene årlig for å drifte et lokalt destinasjonsselskap med de riktige menneskene, eller så bruker man avsatte penger sammen med penger gjennom for eksempel kommunenes næringsfond, som nå alle kommuner i Hedmark etterhvert får gjennom Hedmark Fylkeskommune, til å støtte opp om reiselivsbedrifters markedsføringsaktiviteter. Dette kommer reiselivsbedrifter med ambisjoner, som selv bruker egne midler på markedsføring, til gode.
Samtidig bør kommunene som nå betaler til Hedmark Reiseliv, og sågar har eierinteresser i selskapet, vurdere effektiviteten av de 5,7 millionene (2009-tall) som kommer denne regionen til gode gjennom markedsføringsaktiviteter. La meg her minne om at det finnes flere små reiselivsaktører som ikke har like store ressurser som Magnor Glassverk, Vinger Hotell eller Skaslien.
Kommunene må uavhengig av dette sette av og bruke midler på å utvikle infrastruktur og tilrettelegge for turister gjennom profesjonelle turistkontor, kart, turstier etc. Dette er helt klart ikke-kommersielle oppgaver som må finansieres offentlig.
Avslutningsvis vil jeg poengtere at vi må være enige om at temaet i diskusjonen er markedsføring og salg av regionen. Jeg har i dette innlegget hatt fokus på dette – ikke å ha mennesker ansatt i et eksisterende selskap for å «holde det flytende». Samtidig må vi huske på at reiseliv som næring er kompleks, og det er mange faktorer som spiller inn. Men som jeg startet med må reiselivsnæringen ha som mål å være en profesjonell og kommersiell industri på lik linje med andre næringer. Og da kan vi ikke drive noe på si'...
