Skråblikk på lokalpolitikere, rådmann og innbyggere i Kongsvinger...

Det sies ofte at "Vi får de politikerne vi fortjener", uten at jeg riktig vet hva som menes med dette uttrykket. Det står respekt av innbyggere som ønsker å engasjere seg i lokalpolitikken for å påvirke lokalsamfunnet, og bidra til å skape rammer og forutsetninger for å utviklingen av en kommune, slik at det er et godt og trygt sted å vokse opp på, bo og jobbe på, og bli gammel på.

Jeg lurer på om de ivrigste kritikerne av våre lokale politikere selv ville evnet å være gode folkevalgte representanter for en kommune. De som i det offentlige rom strør rundt seg med sterk personlig kritikk, med skjellsord og håning av politikere når de skal beskrive våre folkevalgte. Men det er en annen historie.

Det vi nå diskuterer i media, i kantina på jobben og rundt middagsbordet er saken om rådmann Bernhard Caspari, som har fått beskjed fra sin arbeidsgiver, et enstemmig kommunestyre, om å avslutte sitt arbeidsforhold på dagen. Etter at nyheten om avgangen ble offentlig, fyrte lokalavisen Glåmdalen opp under en teori om at dette skulle være en "politisk hestehandel", og bidro til å sette i gang spekulasjoner om at en Høyre-politiker skulle få tildelt rollen som rådmann. Uten å ha kompetanse på lovverket for ansettelse av rådmenn, vil jeg vel tro at dette var en meget søkt konspirasjonsteori, og avisen har også beklaget disse spekulasjonene i etterkant.

Etter at både ordfører og rådmann i media har gitt uttrykk for at avtalen partene har inngått i forbindelse med oppsigelsen ikke kan offentliggjøres, har Kongsvinger kommune forsøkt å presisere regler i slike saker på generelt grunnlag. Her står det blant annet: "Dersom det hadde eksistert en begrunnelse, ville kommunestyret uansett ikke hatt lov til å offentliggjøre den av hensyn til personvernet". Deretter uttaler kommunestyret, representert ved samtlige partier, at de ikke hadde tillit til rådmannen av ledelsesmessige årsaker, og at det var grunnen for avgangen...

Nå er det ikke noe nytt at rådmenn får sparken. Rådmenn må som regel gå dersom de ikke lever opp til politikernes forventninger og leverer etter bestillingene, eller at det oppstår samarbeidsproblemer med administrasjonen eller politiske ledelse.  Det finnes også eksempler på situasjoner lignende det vi nå opplever i Kongsvinger fra andre kommuner. 

Jeg tror at noe av grunnen til at et samlet "hylekor" krever svar på årsaken til at rådmannen måtte gå, er timingen for avgangen. Selv sier rådmannen i papirutgaven i Glåmdalen på mandag at han hadde en oppfatning av at politikerne hadde tillit til ham hele veien, og at han derfor ble meget overrasket over den manglende tilliten de uttrykte etter han kom tilbake fra ferie, og som resulterte i hans avgang den 9.september.

Jeg er sikker på at kommunestyret har sørget for å holde seg innenfor lovverket i denne saken, slik at de ikke vil få krav om erstatning ut over etterlønnen de forhandlet seg frem til med den avgåtte rådmannen. Spørsmålet vi imidlertid stiller oss er hvorfor et enstemmig kommunestyre valgte dette tidspunktet for å uttrykke mistillit. Hvorfor ble rådmannen bedt om å si opp med umiddelbar virkning fredag den 9. september - 3 dager før kommunevalget? Etter en kort pressemelding sent fredag kveld, brukte Glåmdalen hele helgen og valgdagen den 12. september på å finne ut mer om de bakenforliggende årsakene til avgangen, og ordknappheten fra både ordfører og den avgåtte rådmannen satte i gang spekulasjonene. Men da var klokken 22.00 mandag kveld, og valglokalene var stengt...

Det vi nå vet er at et enstemmig kommunestyre ikke hadde tillit til rådmannen av ledelsesmessige årsaker, og det har de selvsagt lov til. Av en eller flere årsaker var det viktig for dem å gjøre det rett før valget. Årsakene kan vi bare spekulere i, men jeg tror det er bortkastet bruk av tid. 

Nå har ca 56%(!) av Kongsvinger kommunes innbyggere gitt tillit til våre politikere - som ikke kan sies opp før om 4 år - slik at de på vegne av deg og meg skal lede kommunen vår på forsvarlig måte. Jeg er blant de som stemte, og forventer derfor at de skal i løpet av de neste månedene skal presentere visjoner, strategier, mål og planer for utvikling av kommunen, som de gikk til valg på. Det er nå politikerne skal bygge tillit og levere "ledelsesmessige" oppgaver overfor oss, slik som en rådmann skal gjøre overfor kommunestyret. 

Som ledere vet vi at det er viktig med jevnlige medarbeidersamtaler med våre ansatte, og vi ser derfor frem til å invitere våre folkevalgte til "medarbeidersamtaler", slik at vi får en god dialog, og kan gi dem konstruktive tilbakemeldinger på om vi har tillit til deres ledelsesmessige evner, deres handlekraft og gjennomføringsevne. Det er jo en vinn-vinn-situasjon, og så slipper de å bli overrasket dersom de blir "sparket" om 4 år...

Avslutningsvis vil jeg si som jeg startet. Jeg har stor respekt for alle som ønsker å bidra til å skape et godt lokalsamfunn gjennom et politisk engasjement. Og jeg er sikker på at folkevalgte som har en stor porsjon sunn fornuft og god vurderingsevne, engasjement og handlekraft, som lytter til innbyggerne, er ydmyk i forhold til å ta i mot gode råd, og har mot til å stå i en ideologisk overbevisning de neste fire årene, vil leve lykkelig som folkevalgt i en kommune med et stort potensial. Lykke til - vi skal følge med og følge opp!